Mandelkaker med sukkertare

 

sukkertare

Sukkertare er digre flak som vokser i nederste del av fjæresonen – du finner den lettest på ekstremfjære. Den har store, litt bølgete blad og er lett å kjenne igjen. Sukkertare har en søtlig smak, så det er ikke uten grunn den brukes i kaker og søtsaker! Taren inneholder dessuten viktige mineraler og vitaminer, så her får man en liten dose sunnhet med i kakene!

sukketarekake1

280 gram hvetemel
1 1/4 ts bakepulver
1/4 ts hjortetakksalt
115 gram brunt sukker
2 tss malt ingefær
1 ts malt allehånde
170 gram mandler, finhakket
2 ss knust sukkertare
To store egg
Saften av en halv sitron
Litt melk

Sett stekeovnen på 180 grader.
Bland sammen alle de tørre ingrediensene. I en annen bolle, rører du sitronsaft og egg sammen. Rør inn den tørre blandingen, tilsett eventuelt litt melk for å få en passe myk deig.

mandelkake2
Del deigen i to. Rull hver del til en pølse, cirka 3-4 cm tykk. Skjær skiver på skrått, cirka 1/2 cm tykke, slik at du får ovale kaker. Legg kakene på bakepapir på et brett og stek i 20 minutter, til pent lysebrune.

kakebrett

Taretur ytterst i verden

DSC_0046På Sula kryr det, i den grad det kan kry på en øy med bare 50 fastboende, av erfarne tanghøstere. En velsignelse for Line og meg. Gammelkara sitter på masse verdifull kunnskap, og deler gjerne.

«Dere må ut på ytterskjæra for å finne tare,» forteller de – noe som får Line til å smile, ettersom hun, som kommer fra fast-Frøya, alltid har regnet Sula som et skjær ytterst ute. Der er imidlertid fortsatt noen holmer og knatter mellom Sula og England, og her om dagen tok Arnljot meg med på tareekspedisjon til de ytterste skjær.

arnljotIkke så lett å holde blikket festet på det som er under vann, når det er så himla vakkert over vann. Og ikke minst med et slikt eksotisk fugleliv. På annenhvert skjær sitter ørn, stoisk rolige, så elegante og majestetiske. Til og med når de letter for å forflytte seg fordi vi kommer for nær er det med en beundringsverdig ro, eleganse og kontrol.

ørnerhav

Arnljot kan navnet på hver eneste knatt her ute og vet nøyaktig hvor han skal ta meg med for at jeg skal finne det jeg leter etter. Fjæra var riktignok i høyeste laget, men nå skulle vi også bare ut for å titte, ikke høste. Det blir fantastisk å skulle plukke tare og tang fra dette turkisklare farvannet – renere, finere tare tror jeg det skal bli vanskelig å finne.

turkis

Med varm sol på marshimmelen, hadde jeg mest lyst til å stupe uti – gleder meg til sommeren!

Akkurat som jeg var blitt fortalt var her rikelig med ulike sorter tare, og prøver ble med hjem for å henges til tørk.

påveiheimSe så fin og grønn den blir etter et døgn! Og den smaker lekkert – jeg må bryte av en bit og momse hver gang jeg er nede i kjelleren. Snadder!

IMG_0618

Jakten på den første taren

tarejaktDa Line og jeg i fjor bestemte oss for å starte å høste tang og tare til mat, hadde vi nesten ingen kunnskaper om dette. Vi kastet oss uti det, skrapet sammen minste påkrevde aksjekapital og startet Frøya Tare.

Pytt, pytt – gøy å starte noe nytt, vel?! Og hvor vanskelig kan det egentlig være????

Siden i fjor sommer har vi lest og studert, surfet og intervjuet. Vi har vært i kontakt med forskere og biologer og investorer og bedriftsrådgivere og kommunekonsulenter og mentorer. Samt en sannsigerske. Vi har fått penger fra Innovasjon Norge og Frøya kommune. Vi har vært i lokalavisa. Vi har til og med vært i labén på Sintef og blitt vist rundt av den første forskeren i Norge som klarte å dyrke tare, Silje Forbord (til venstre på bildet).

sinteflabMen vi har ikke høstet noe som helst.

Akkurat som på land, er det en sesong også for det som vokser under vann. Våren i havet starter nå, har vi lest oss til. Vi har også lest oss til at de sortene tang og tare vi har tenkt å plukke vokser i fjæresona, så det er bare å pitle seg ut for å høste når det er lavvann. Og når er det lavvann?..Eh..uh..var det ikke noe med ny- og fullmåne..?

Heldigvis finnes det apper for det meste i vår tid, inklusive en tidevannsapp, så vi slapp å repetere barneskolekunnskapen om flo, fjære, månefaser og desslike. Det eneste problemet på denne tida av året er om det er dagslys når det er lavvann. Og så er det jo også en fordel at det ikke blåser stiv kuling eller snør vannrett.

IMG_0576Tanghøsting er ikke noe nytt i Norge, og iallfall ikke på Sula. Alle sulværinger over 50 har en eller annen gang jobbet med å høste og tørke tang. På 60-tallet var betaling 30-40 kroner for en færing lastet med tørket tang, og på 70-tallet fikk man 100 kroner for et tonn frisk tang.

På bildet under ser vi legendariske Jenny Tinmannsvik (fra boka Ro, ro til Fiskeskjær av Terje Norheim).

jennytinmannsvikTangen gikk stort sett til tangmel. I dag har de store trålerne tatt over og det er først og fremst stortare som høstes. Den går til industriformål.

Det vi gjør er egentlig bare å plukke opp en gammel tradisjon. Bortsett fra at denne gang skal tangen og taren vi høster brukes i god matprodukter. Hvis vi bare finner den.

I første omgang har vi høstet 18 kilo grisetang, som nå henger til tørk under taket i tørkerommet på Frøya Tares Sula-filial.

grisetangKanskje ikke så mye å skryte av, i forhold til gamlingene som hevder at de høstet over et tonn tang om dagen.

Men vi feirer den første høsten, uansett.

Og fortsetter matjakten i fjæra.

Hashbrowns med tarebacon.

bilde 2 (1)

Junk, med masse vitaminer og mineraler:) For de som driver med dårlig samvittighet når de spiser junk – booste måltidet med sprøstekt tarebacon!

Dette måltidet inneholder kalium, natrium, kalsium, magnesium, sink, kobber, klorid, svovel, fosfor, vanadium, kobolt, mangan, selen, krom, jod,

jern, fluor, vitamin A, B, C, D, E og K. Samt kostfiber, proteiner og omega 3 fettsyrer. (Og litt sukker, mettet fett og stivelse). Bon appetit!

 

Tarepannekake.

bilde 2

Pannekake med søl og sesamfrø. Veldig godt med rømme og søtpotet! Et noe sunnere alternativ.

Med saltet fra taren og fettet fra sesamfrøene savner jeg ikke bacon:)

 

 

Stekt ris med søl.

Stekt ris med søl.
Stekt ris med søl.

 

Irriterende at det gikk 40 år før jeg oppdaget tare, men det var verdt å vente på!

Og japanerne har skjønt det; soyasaus og tare, veldig bra kombinasjon.

Tare – en god unnskyldning for en kjøttfri dag.

Mmmm…stekt søl og øl

IMG_0383

Vi tare-eksperimenterer!

I dag testet vi ut stekt søl. Søl er en rødalge, og ble brukt som mat av vikingene. Men de tilberedet den neppe på denne måten:

Vi stekte tørket søl forsiktig noen sekunder i rikelig med olivenolje.

stekttare1

Deretter fikk den renne av seg på tørkepapir.

stekttare

Deretter klemte vi litt sitron over.

Resulatet ble en riktig sprø og lekker snacks som formelig ropte på øl!

Eller kanskje litt eplecider…

Watch this space…Om ikke så lenge får du kjøpt tørket tare fra oss. 🙂

Vi er på vei…

Tareskoger er som skoger flest, selv om den ligger under havet. Nå, i november, er det vinter og dvale. Først til våren kommer det nye knopper og skudd, og da kan vi begynne å høste tare til våre produkter.

For både Line og meg er dette noe helt nytt, vi har ingen erfaring med tarehøsting fra før. De siste månedene har vi benyttet til å lese, studere, lære og lage mat – med importert tare.

På bildet under ser du Yoko fra Japan, som lærte meg hvordan jeg skal lage japanske risboller med tare (nori).

yoko