Gründerliv – en drøm blir realisert

linepåskjær

For to år siden, omtrent på denne tida, bodde jeg i Hellas og drømte om å starte en ny bedrift i Norge: Å høste tang og tare i fjæra og selge på Bondens Marked. Ikke det at jeg var spesielt opptatt av det som vokser i fjæra, men ettersom jeg skulle flytte tilbake til Norge etter 21 år ved Middelhavet og trengte et levebrød, tenkte jeg dette kunne være noe.

I Hellas hadde jeg hatt besøk av Zoe Christensen fra Fremtidens Mat, hun var den første som introduserte meg til tang og tare i kjøkkenet. Zoe importerer viltvoksende tang og tare fra Island, Canada og Irland, og er en av de personene i Norge som kan mest om bruk av tang og tare i kosten. Zoe sådde det første frø til ideen, som for alvor begynte å vokse da jeg tok kurset The New Nordic Diet på Universitetet i København. I det nye nordiske hverdagskostholdet, som har inspirert kokker i Michelin-klassen, handler det nettopp om å utnytte de matressursene vi finner i naturlig i Norden, inklusive tang og tare.

De årene jeg bodde i Hellas var dette en selvfølge – de lekreste delikatessene var de som ble laget på det du kunne plukke eller høste selv i naturen: Salat av ville sikoriblad, dampet vill asparges og snegler kokt med urter. I kjøkkenmedisinskapet hadde jeg kamillete og olje av Johannesurt. Å gå på tur betydde å gå med rompa i været, bøyd for å plukke det som kunne spises på engen, langs landeveien og fjellstiene.

kamille750px

I Norge har vi også lang tradisjon for matauk, men av en eller annen grunn har dette i liten grad omfattet tang og tare, selv om vi vet at vikingene spiste rødalgen søl.

Jeg begynte å lese om de ulike tang- og taresortene, om hvor de vokser og hva de kan brukes til, og jo mer jeg leste, jo mer overbevist ble jeg om at dette var en strålende ide. På ernæringsstudiet hadde jeg jobbet mye sammen med frøyværingen Line Solbakken, og det ble naturlig å spørre henne om hun ville bli med. Slik ble Frøya tare startet.

DSC_0128

Men det er dette med teori i forhold til praksis. I bøkene sto det hvilken tare som vokser hvor. Ifølge bøkene skulle det bare være å rusle ned i fjæra og forsyne seg.

«For no´toill! Du må ut på skjæra for å finni tarra!» fikk jeg derimot beskjed om fra erfarne tareskjærere her på Sula.

På 60-tallet, før stortrålerne tok over, var dette big business her i Øyrekka. I likhet med i dag ble taren brukt til industriformål.

Arnljot tok meg med ut på skjæra og viste meg hvor taren gror.

tarehøst

Og Ingvald viste meg hvordan man skjærer tare.

ingvald

Nå visste jeg hvor vi kunne finne de taresortene vi ønsket og hvordan vi skulle høste de.

Eneste problemet var å komme seg dit. Vi trengte båt og en båtvant person til å kjøre den. Noen som kjente skjærgården rundt Sula. Det måtte være relativt vindstille og selvfølgelig fjære sjø.

Tiny little problems. Men en ekte gründer lar seg ikke stoppe av noen små hindringer på veien.

påveiheim

Nå står vi foran vår andre sesong, og det er fristende å oppsummere det første året slik: Vi hadde ikke peiling! Vi visste ingenting. Vi hadde lest noen bøker og gjort endel research. Jeg hadde intervjuet en ekspert på feltet. Året i fjor handlet om prøving og feiling. Kanskje mest feiling. Men utrolig nok kom vi oss både på Trøndersk Matfestival, et Bondens Marked og i Ravnkloa, likevel.

Målet i år er å få høstet mye, mye mer, slik at vi kan ha en stabil leveranse.

Å feile mindre.

Å bli mer proffe.

DSC_0045

Vi har en mentor som hjelper oss med planlegging og alt det vi er dårlige på, og vi har fått en ny person med på laget, Ola Flyum. Han har båt og kjenner skjærgården – og er i likhet med Line og meg, innstilt på at lønna for tarejobbinga muligens først kommer i himmelen. Her er Ola sammen med Arnljot, på taretur.

Om noen dager setter vi i gang igjen.

fabrikken

Fabrikklokalet er nyskura og står klart. Som de fleste gründere har vi valgt å bruke minst mulig penger der det ikke er nødvendig: Arbeidsbenkene har vi arva fra gammel-skolen på Sula, samt fra en nabo som skulle bytte ut kjøkkenet. Line har snekra tørkestativene våre, og Ola har laget taklampa.

grunderliv

9.mars er det nymåne, og de etterfølgende dagene er fjæra på sitt laveste. Så håper vi bare på vindstille, og helst blå himmel. Og selvfølgelig at der er rikelig med tare i sjøen.

I motsetning til i fjor tør jeg si at i år er vi forberedt. Bring it on!

sukkertare

Linsegryte med tare

linsegryte med tare

Linser er en ypperlig proteinkilde og et godt alternativ til kjøtt. Mange føler at de ikke blir ordentlig mett hvis middagen ikke består av kjøtt, men linser gir god metthetsfølelse. Stortare og fingetare gir ekstra «umami», altså smak, til linsene, i tillegg til ekstra mineraler og vitaminer. Dessuten gjør taren linsene lettere fordøyelige.

Visste du at en bit stortare på cirka ti centimeter inneholder mer kalsium enn melk?

fingertare

Denne linsegryta er middag til to-tre personer.

Du trenger:

250 gram brune linser

En løk, finhakket

To tomater, hakket

To røde paprika

En bit tørket stortare/fingertare ca 15 cm

Olje til steking

Frisk koriander

Saften av en halv appelsin

En ts gurkemeie

En ts tørket paprika

Salt, pepper

Vann

Start med å grille paprikaen: sett stekovnen på full guffe, og legg paprikaene på rist eller stekebrett. De er ferdige når skallet begynner å sprekke og de er litt brente utenpå.

florines

Flerr av det tynne skallet under rennende kaldt vann, fjern frøene og skjære i biter.

Stek løken myk i olje, tilsett krydderet og taren.

linsetare

Tilsett tomater. Tilsett linsene, cirka en halv liter vann, paprikaen, appelsinsaft, salt og pepper. La koke til linsene er myke. Tilsett eventuelt mer vann. All væsken skal koke inn. Tilsett koriander mot slutten av kokektiden.

Server med ris.

linsegryte med tare

Mandelkaker med sukkertare

 

sukkertare

Sukkertare er digre flak som vokser i nederste del av fjæresonen – du finner den lettest på ekstremfjære. Den har store, litt bølgete blad og er lett å kjenne igjen. Sukkertare har en søtlig smak, så det er ikke uten grunn den brukes i kaker og søtsaker! Taren inneholder dessuten viktige mineraler og vitaminer, så her får man en liten dose sunnhet med i kakene!

sukketarekake1

280 gram hvetemel
1 1/4 ts bakepulver
1/4 ts hjortetakksalt
115 gram brunt sukker
2 tss malt ingefær
1 ts malt allehånde
170 gram mandler, finhakket
2 ss knust sukkertare
To store egg
Saften av en halv sitron
Litt melk

Sett stekeovnen på 180 grader.
Bland sammen alle de tørre ingrediensene. I en annen bolle, rører du sitronsaft og egg sammen. Rør inn den tørre blandingen, tilsett eventuelt litt melk for å få en passe myk deig.

mandelkake2
Del deigen i to. Rull hver del til en pølse, cirka 3-4 cm tykk. Skjær skiver på skrått, cirka 1/2 cm tykke, slik at du får ovale kaker. Legg kakene på bakepapir på et brett og stek i 20 minutter, til pent lysebrune.

kakebrett

Taretur ytterst i verden

DSC_0046På Sula kryr det, i den grad det kan kry på en øy med bare 50 fastboende, av erfarne tanghøstere. En velsignelse for Line og meg. Gammelkara sitter på masse verdifull kunnskap, og deler gjerne.

«Dere må ut på ytterskjæra for å finne tare,» forteller de – noe som får Line til å smile, ettersom hun, som kommer fra fast-Frøya, alltid har regnet Sula som et skjær ytterst ute. Der er imidlertid fortsatt noen holmer og knatter mellom Sula og England, og her om dagen tok Arnljot meg med på tareekspedisjon til de ytterste skjær.

arnljotIkke så lett å holde blikket festet på det som er under vann, når det er så himla vakkert over vann. Og ikke minst med et slikt eksotisk fugleliv. På annenhvert skjær sitter ørn, stoisk rolige, så elegante og majestetiske. Til og med når de letter for å forflytte seg fordi vi kommer for nær er det med en beundringsverdig ro, eleganse og kontrol.

ørnerhav

Arnljot kan navnet på hver eneste knatt her ute og vet nøyaktig hvor han skal ta meg med for at jeg skal finne det jeg leter etter. Fjæra var riktignok i høyeste laget, men nå skulle vi også bare ut for å titte, ikke høste. Det blir fantastisk å skulle plukke tare og tang fra dette turkisklare farvannet – renere, finere tare tror jeg det skal bli vanskelig å finne.

turkis

Med varm sol på marshimmelen, hadde jeg mest lyst til å stupe uti – gleder meg til sommeren!

Akkurat som jeg var blitt fortalt var her rikelig med ulike sorter tare, og prøver ble med hjem for å henges til tørk.

påveiheimSe så fin og grønn den blir etter et døgn! Og den smaker lekkert – jeg må bryte av en bit og momse hver gang jeg er nede i kjelleren. Snadder!

IMG_0618

Jakten på den første taren

tarejaktDa Line og jeg i fjor bestemte oss for å starte å høste tang og tare til mat, hadde vi nesten ingen kunnskaper om dette. Vi kastet oss uti det, skrapet sammen minste påkrevde aksjekapital og startet Frøya Tare.

Pytt, pytt – gøy å starte noe nytt, vel?! Og hvor vanskelig kan det egentlig være????

Siden i fjor sommer har vi lest og studert, surfet og intervjuet. Vi har vært i kontakt med forskere og biologer og investorer og bedriftsrådgivere og kommunekonsulenter og mentorer. Samt en sannsigerske. Vi har fått penger fra Innovasjon Norge og Frøya kommune. Vi har vært i lokalavisa. Vi har til og med vært i labén på Sintef og blitt vist rundt av den første forskeren i Norge som klarte å dyrke tare, Silje Forbord (til venstre på bildet).

sinteflabMen vi har ikke høstet noe som helst.

Akkurat som på land, er det en sesong også for det som vokser under vann. Våren i havet starter nå, har vi lest oss til. Vi har også lest oss til at de sortene tang og tare vi har tenkt å plukke vokser i fjæresona, så det er bare å pitle seg ut for å høste når det er lavvann. Og når er det lavvann?..Eh..uh..var det ikke noe med ny- og fullmåne..?

Heldigvis finnes det apper for det meste i vår tid, inklusive en tidevannsapp, så vi slapp å repetere barneskolekunnskapen om flo, fjære, månefaser og desslike. Det eneste problemet på denne tida av året er om det er dagslys når det er lavvann. Og så er det jo også en fordel at det ikke blåser stiv kuling eller snør vannrett.

IMG_0576Tanghøsting er ikke noe nytt i Norge, og iallfall ikke på Sula. Alle sulværinger over 50 har en eller annen gang jobbet med å høste og tørke tang. På 60-tallet var betaling 30-40 kroner for en færing lastet med tørket tang, og på 70-tallet fikk man 100 kroner for et tonn frisk tang.

På bildet under ser vi legendariske Jenny Tinmannsvik (fra boka Ro, ro til Fiskeskjær av Terje Norheim).

jennytinmannsvikTangen gikk stort sett til tangmel. I dag har de store trålerne tatt over og det er først og fremst stortare som høstes. Den går til industriformål.

Det vi gjør er egentlig bare å plukke opp en gammel tradisjon. Bortsett fra at denne gang skal tangen og taren vi høster brukes i god matprodukter. Hvis vi bare finner den.

I første omgang har vi høstet 18 kilo grisetang, som nå henger til tørk under taket i tørkerommet på Frøya Tares Sula-filial.

grisetangKanskje ikke så mye å skryte av, i forhold til gamlingene som hevder at de høstet over et tonn tang om dagen.

Men vi feirer den første høsten, uansett.

Og fortsetter matjakten i fjæra.

Hashbrowns med tarebacon.

bilde 2 (1)

Junk, med masse vitaminer og mineraler:) For de som driver med dårlig samvittighet når de spiser junk – booste måltidet med sprøstekt tarebacon!

Dette måltidet inneholder kalium, natrium, kalsium, magnesium, sink, kobber, klorid, svovel, fosfor, vanadium, kobolt, mangan, selen, krom, jod,

jern, fluor, vitamin A, B, C, D, E og K. Samt kostfiber, proteiner og omega 3 fettsyrer. (Og litt sukker, mettet fett og stivelse). Bon appetit!

 

Mmmm…stekt søl og øl

IMG_0383

Vi tare-eksperimenterer!

I dag testet vi ut stekt søl. Søl er en rødalge, og ble brukt som mat av vikingene. Men de tilberedet den neppe på denne måten:

Vi stekte tørket søl forsiktig noen sekunder i rikelig med olivenolje.

stekttare1

Deretter fikk den renne av seg på tørkepapir.

stekttare

Deretter klemte vi litt sitron over.

Resulatet ble en riktig sprø og lekker snacks som formelig ropte på øl!

Eller kanskje litt eplecider…

Watch this space…Om ikke så lenge får du kjøpt tørket tare fra oss. 🙂