Hva er umami?

Hvorfor smaker suppa så godt?

Det spørsmålet stilte den japanske kjemikeren Kikunae Ikeda seg en dag i 1907. Han satt sammen med familien ved middagsbordet, og denne dagen smakte dashi-en – den tradisjonelle japanske buljongen – ekstra nydelig. Det slo ham at det skyldtes at den akkurat i dag var tilsatt kombu, en japansk taresort som likner på vår norske stortare eller fingertare.

Et år seinere hadde Ikeda identifisert aminosyren monosodiumglutamat, MSG, i taren. MSG er den kjemiske basis for den femte smak – ved siden av søtt, surt, salt og bittert, nemlig umami. Umami kan oversettes med velsmakende, og beskrives gjerne som en litt kjøttaktig, mettende smak. Ikeda mener mennesker har utviklet en smak for umami fordi den signaliserer at nå får du protein.

Da aminosyren var identifisert, varte det ikke lenge før matindustrien klarte å lage den i laboratorium. MSG – eller E-nummer 621 – er en av de vanligste tilsettingsstoffene i ferdigmat, blant annet i buljong, supper og sauser.

Monosodiumglutamat finner du særlig i parmesan, i tørkede tomater, i auberginer og – ikke minst i tare. Hvis du ønsker litt mer umami i livet ditt, kan du bruke tørket tare i stedet for buljong når du lager suppe, gryte eller saus, eller drysse vår deilige taresalt over maten. Taresaltet smaker godt på alt fra egg og avokado til pasta og fisk. Produktene fås kjøpt i vår nettbutikk.

Jakten på den første taren

tarejaktDa Line og jeg i fjor bestemte oss for å starte å høste tang og tare til mat, hadde vi nesten ingen kunnskaper om dette. Vi kastet oss uti det, skrapet sammen minste påkrevde aksjekapital og startet Frøya Tare.

Pytt, pytt – gøy å starte noe nytt, vel?! Og hvor vanskelig kan det egentlig være????

Siden i fjor sommer har vi lest og studert, surfet og intervjuet. Vi har vært i kontakt med forskere og biologer og investorer og bedriftsrådgivere og kommunekonsulenter og mentorer. Samt en sannsigerske. Vi har fått penger fra Innovasjon Norge og Frøya kommune. Vi har vært i lokalavisa. Vi har til og med vært i labén på Sintef og blitt vist rundt av den første forskeren i Norge som klarte å dyrke tare, Silje Forbord (til venstre på bildet).

sinteflabMen vi har ikke høstet noe som helst.

Akkurat som på land, er det en sesong også for det som vokser under vann. Våren i havet starter nå, har vi lest oss til. Vi har også lest oss til at de sortene tang og tare vi har tenkt å plukke vokser i fjæresona, så det er bare å pitle seg ut for å høste når det er lavvann. Og når er det lavvann?..Eh..uh..var det ikke noe med ny- og fullmåne..?

Heldigvis finnes det apper for det meste i vår tid, inklusive en tidevannsapp, så vi slapp å repetere barneskolekunnskapen om flo, fjære, månefaser og desslike. Det eneste problemet på denne tida av året er om det er dagslys når det er lavvann. Og så er det jo også en fordel at det ikke blåser stiv kuling eller snør vannrett.

IMG_0576Tanghøsting er ikke noe nytt i Norge, og iallfall ikke på Sula. Alle sulværinger over 50 har en eller annen gang jobbet med å høste og tørke tang. På 60-tallet var betaling 30-40 kroner for en færing lastet med tørket tang, og på 70-tallet fikk man 100 kroner for et tonn frisk tang.

På bildet under ser vi legendariske Jenny Tinmannsvik (fra boka Ro, ro til Fiskeskjær av Terje Norheim).

jennytinmannsvikTangen gikk stort sett til tangmel. I dag har de store trålerne tatt over og det er først og fremst stortare som høstes. Den går til industriformål.

Det vi gjør er egentlig bare å plukke opp en gammel tradisjon. Bortsett fra at denne gang skal tangen og taren vi høster brukes i god matprodukter. Hvis vi bare finner den.

I første omgang har vi høstet 18 kilo grisetang, som nå henger til tørk under taket i tørkerommet på Frøya Tares Sula-filial.

grisetangKanskje ikke så mye å skryte av, i forhold til gamlingene som hevder at de høstet over et tonn tang om dagen.

Men vi feirer den første høsten, uansett.

Og fortsetter matjakten i fjæra.

Hashbrowns med tarebacon.

bilde 2 (1)

Junk, med masse vitaminer og mineraler:) For de som driver med dårlig samvittighet når de spiser junk – booste måltidet med sprøstekt tarebacon!

Dette måltidet inneholder kalium, natrium, kalsium, magnesium, sink, kobber, klorid, svovel, fosfor, vanadium, kobolt, mangan, selen, krom, jod,

jern, fluor, vitamin A, B, C, D, E og K. Samt kostfiber, proteiner og omega 3 fettsyrer. (Og litt sukker, mettet fett og stivelse). Bon appetit!

 

Tarepannekake.

bilde 2

Pannekake med søl og sesamfrø. Veldig godt med rømme og søtpotet! Et noe sunnere alternativ.

Med saltet fra taren og fettet fra sesamfrøene savner jeg ikke bacon:)

 

 

Stekt ris med søl.

Stekt ris med søl.
Stekt ris med søl.

 

Irriterende at det gikk 40 år før jeg oppdaget tare, men det var verdt å vente på!

Og japanerne har skjønt det; soyasaus og tare, veldig bra kombinasjon.

Tare – en god unnskyldning for en kjøttfri dag.

Mmmm…stekt søl og øl

IMG_0383

Vi tare-eksperimenterer!

I dag testet vi ut stekt søl. Søl er en rødalge, og ble brukt som mat av vikingene. Men de tilberedet den neppe på denne måten:

Vi stekte tørket søl forsiktig noen sekunder i rikelig med olivenolje.

stekttare1

Deretter fikk den renne av seg på tørkepapir.

stekttare

Deretter klemte vi litt sitron over.

Resulatet ble en riktig sprø og lekker snacks som formelig ropte på øl!

Eller kanskje litt eplecider…

Watch this space…Om ikke så lenge får du kjøpt tørket tare fra oss. 🙂